1 Vi går ombord

Din sikkerhet på sjøen avhenger hovedsakelig av fire ting:

Din egen dyktighet som båtfører må du selv utvikle gjennom å skaffe deg kunnskap og erfaring.

Dette kapittelet vil omhandle båt, motor og utstyr.

1.1 Båten

To hovedtyper av skrog

Det er to hovedtyper av skrog:

Figur 1.1 I en havn vil du kunne se båter med begge disse skrogtypene, og båter hvis skrog er en blanding av begge deler

Stort sett vil det vi oppfatter som langsomme båter være båter med fortrengningsskrog, mens fartsbåter har planende skrog.

Figur 1.2 Eksempler på båter med fortrengningsskrog

En båt med fortrengningsskrog ligger like dypt i vannet når den er i fart, som når den er i ro. Størst bredde er oftest nær midten. Bunnen har ofte rund form.

Dette gir

Figur 1.3 Eksempler på båter med planende skrog

En båt med planende skrog løfter seg opp av vannet når den kommer i fart. Båten har størst bredde nær akterenden. Bunnen har ofte V-formet tverrsnitt.

Dette gir

Figur 1.4 Planende skrog og fortrengningsskrog

Stabilitet

Stabilitet er båtens motstand mot å krenges over til siden og eventult velte. Avgjørende er båtens form og tyngdepunkt.

Figur 1.5 Stabilitet

Fribord

Fribordet er båtsidens høyde over vannlinjen. Fribordet vil bli mindre (båten tynges ned) når flere personer eller annen last kommer ombord. Båten må altså ikke lastes ned slik at fribordet blir for lavt. Typegodkjente båter har et merke som angir maksimalt persontall. Det er båtfører som har ansvaret for at båten er forsvarlig lastet.

Figur 1.6 Fribord

Dekk og overbygg

Dekk, vindskjerm, presenning eller overbygg øker sikkerheten mot at båten kan bli fylt av vann på grunn av store bølger. Når båten har dekk, får fribordet mindre betydning for sikkerheten.

Figur 1.7 Dekk og overbygg

1.2 Motor

Framdriftskraften i båter kan komme fra

Her skal vi konsentrere oss om noen viktige ting vi må kjenne til når det gjelder båtmotorer.

Utenbordsmotor

Utenbordsmotoren er en allsidig motortype som er svært vanlig på småbåter. De minste utenbordsmotorene kan brukes på robåter og små joller. Tyngre og sterkere motorer brukes på båter med planende skrog.

Utenbordsmotoren er en enkel motorløsning som ikke krever noe annet enn et standard festepunkt på båten. Ror er overflødig ettersom motoren selv dreies for å styre båten. Bensintilførselen skjer fra løs tank forbundet til motoren med en fleksibel slange. De minste motorene har bensintank innebygd.

Figur 1.8 Utenbordsmotor

Utenbordsmotoren er særlig utsatt for driftstans. Unngå at det kommer vann eller rusk i bensinen ved bensinfylling. Skjerm bensintanken mot sjø og regn. Ellers er det lett å undervurdere bensinforbruket på en tur, med det resultat at tanken går tom. Ta med rikelig med drivstoff. Årer bør alltid være med dersom båten ikke er større enn at den kan ros. Dersom det ikke er opplegg for årer, kan i det minste en padleåre være nyttig.

Figur 1.9 Pass på at det ikke kommer vann eller urenheter i bensintanken ved påfylling

Mange utenbordsmotorene er totaktsmotorer og skal ha smørolje i bensinen, vanligvis 2 %. Glemmer du dette, vil motoren stoppe og kanskje ødelegges. Firetaktsmotorer derimot tåler ikke olje i bensinen. Så dette må du avklare før du fyller bensin på tanken.

Vær oppmerksom på brannfare i forbindelse med bensinfylling. Bruk bare godkjente bensinkanner. Uegnede typer kan utvikle statisk elektrisitet og skape gnister som kan antenne bensindampen.

Innenbordsmotor

Innenbordsmotoren står, som navnet sier, inne i båten. Den er fastskrudd på et solid fundament i bunnen av båten, oftest litt nærmere båtens akterende. Omkring motoren er det bygget en motorkasse, eller den står i et eget motorrom. Fra motoren går en propellaksling gjennom skroget til propellen. Bak propellen er roret. For å ha innenbordsmotor, må båten være bygget for det. Det er fagarbeid å montere motor, aksling, propeller og ror.

Figur 1.10 Konstruksjonstegninger som viser eksempler på motorarrangement i båter med innenbordsmotor

De fleste innenbordsmotorer er dieselmotorer. Dette er fordi en innenbords bensinmotor utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Utlekket bensin fra utette slanger eller koblinger vil fordampe og kan sammen med luft danne en eksplosiv blanding i motorrommet. Faren for eksplosjon vil da være stor, særlig i startøyeblikket når en elektrisk startmotor vil kunne lage gnister. Det er derfor påbudt med vifte i motorrom for alle båter med innenbords bensinmotor. Viften skal gå i minst et minutt før båten skal kunne startes.

Dieselmotoren er den absolutt vanligste innenbords motortype fordi:

Dieselmotoren er imidlertid dyrere i anskaffelse enn bensinmotoren.

Kjør ikke tanken tom på en dieselmotor! Vær oppmerksom på at en dieselmotor ikke må gå til tanken er tom. Dersom det skjer, kommer det luft inn i drivstoffsystemet og motoren vil ikke starte, selv om det fylles ny diesel på tanken. Luften må først fjernes fra systemet. Dette krever bruk av verktøy og veiledning for den enkelte motor. Nyere motorer har automatiske systemer for å fjerne luft i systemet.

Hekkaggregat

Hekkaggregat er en motorløsning som har egenskaper fra både innenbords- og utenbordsmotoren. Det kan bare brukes på båter med tverr akterende og planende skrog.

Figur 1.11 Hekkaggregat

Hekkaggregatet er en dieselmotor som er plassert inne i båten, ganske nær båtens akterende (hekk). Motor og propell er sammenbygd omkring en plate som festes til båtens akterende. Båten styres ved at propellhuset dreies, på samme måte som utenbordsmotorer.

1.3 Utstyr

Hva bør båten ha av utstyr før vi legger til sjøs?

Utstyret er avhengig av båten og bruken av båten. Det er stor forskjell på det utstyret som er nødvendig dersom vi vil ferdes i båt i lukkede farvann enn ved ferdsel på åpent hav. På den annen side er det klart at båten selv i stor grad avgjør hvor man kan bruke den.

Tabell 1.1 Båttyper, farvann og utstyr

Redningsvest/flyteplagg

Figur 1.12 Endel typer flyteplagg

En redningsvest har krage og flytestoff konsentrert foran brystet. Dette skal gjøre at selv en bevisstløs person får rett flytestilling og kan puste fritt. Redningsvester kan også fås i oppblåsbar versjon med gasspatron som utløses automatisk ved fall i vannet.

En flytevest har flytestoffet fordelt både foran brystet og bak ryggen. Den har ingen krave. En slik vest er lettere å arbeide med når du har den på ombord i båten, men ved fall i sjøen kreves det at personen er ved bevissthet og selv kan holde riktig flytestilling. Flytejakker, jakker med innebygd flytestoff, kommer i samme kategori.

Figur 1.13 Flytestilling med redningsvest og med flytevest

Flytejakker og heldekkende flytedresser gir økt overlevelsesevne i sjøen ved økt beskyttelse mot kulde.

Figur 1.14 Flytedress

Før var det vanlig at bare barn skulle bruke redningsvest på sjøen, og da fortrinnsvis de som ikke var svømmedyktige. Forståelsen av hvor viktig flyteplagg er for enhver som faller i sjøen har endret dette.

Lenseutstyr

Dersom en båt tar inn vann, må vi ha midler til å få vannet ut. Lenseutstyret må være tilpasset båten. I en kajakk kan en svamp være riktig redskap, i en kano eller i en liten robåt, et øsekar. Større båter har gjerne fastmontert lensepumpe som enten drives med muskelkraft eller med strøm fra motor eller batteri.

Båtshake

En båtshake er en lang stang med en krok i den ene enden. Båtshaken kan brukes til å plukke opp ting fra sjøen, til å trekke båten inn til en kai eller skyve den fra kai eller annet land. Båtshakens styrke og lengde må stå i forhold til båten, fra 1,5 – 2 meter lang. Noen typer har teleskopisk stang. Den bør være lett tilgjengelig samtidig som den er trygt plassert under seilas.

Figur 1.15 Eksempel på plassering av båtshake i en kabincruiser

Stige for ombordstigning fra sjø

Fastmontert stige nær båtens akterende kalles "badestige". Den gjør det mulig å komme opp i båten fra sjøen. Badetrappens nedre trinn kan slås opp under fart, slik at de ikke streker i sjøen. Det må være mulig å slå ned disse trinnene for en som ligger i sjøen.

Figur 1.16 På denne badetrappen er de nedfellbare trinnene slått opp. Det er viktig at en person som ligger i sjøen er i stand til å slå dem ned uten hjelp

Dersom båten mangler badestige, og dersom den har så høyt fribord at det er vanskelig eller umulig å komme ombord uten hjelpemidler, bør det finnes en løsning med taustige eller lignende. Forsøk ved en anledning om utstyret fungerer som tenkt.

Verktøy

Det er fornuftig å ha verktøy med seg. En bør selvsagt tenke over hva slags verktøy som vil være nyttig. Kniv er selvsagt i enhver båt slikk at det er mulig å kutte et tau. Det er ellers avhengig av båten og dens utrustning, hva slags verktøy som bør være med. Båter med motor trenger motorverktøy og viktige reservedeler, seilbåter på langtur trenger verktøy og reservedeler for rigg og seil.

Lommelykt

En lommelykt kan fungere som lanterne for småbåter dersom seilasen foregår i mørke. Selv om det ikke er planlagt slik, kan uforutsette hendelser gjøre at en ikke kommer seg til lands før mørket faller på.

En lommelykt kan også fungere som nødsignalutstyr om natten. Den kan brukes til å blinke det internasjonale nødsignalet SOS, dvs. tre korte blink, tre lange blink, tre korte blink, og gjenta dette kontinuerlig.

Ved motorstopp eller andre situasjoner som krever reparasjoner, vil en lommelykt være uunnværlig dersom det skjer i mørke eller tussmørke.

En lommelykt til båtbruk bør gjerne være av en type som tåler en del vannsprut, helst helt vanntett.

Figur 1.17 Vanntett lommelykt

Radarreflektor

Småbåter er vanskelig å se på radar. En radarreflektor gjør båten mer synlig på andre båters radar og øker derfor sikkerheten i mørke eller usiktbart vær. Reflektoren plasseres høyt og fritt på båten, fortrinnsvis i mastetoppen.

Figur 1.18 Radarreflektor

Redningsbøye

Alle større båter, og særlig seilbåter, må ha en redningsbøye plassert lett tilgjengelig ved akterenden av båten. Bøyen skal brukes dersom noen faller overbord. Redningsbøyen skal først og fremst markere stedet, og må derfor kastes ut raskest mulig etter at vedkommende falt, og den må ha en lett synlig farge med refleksbånd. Noen bøyer har også lys som tennes straks bøyen kommer i vann.

Figur 1.19 Redningsbøye plassert i bøyle ved båtens akterende

1.4 Vanlige båttyper

Robåten

Den tradisjonelle norske færingen har først og fremst vært en robåt. Disse båtene har vært bygget av tre helt siden vikingtiden. Skroget er klinkbygd. Ulike landsdeler har hatt sine båttyper: Hardangerfæring, Nordfjordfæring, Nordlandsbåten og mange flere. Felles for disse er at langvarig utvikling har skapt fortrengningsskrog som er både sjødyktige og lettdrevne.

Figur 1.20 Tradisjonell norsk færing

Plast er det dominerende byggematerialet for småbåter. De fleste små plastbåter er beregnet for motor, har planende skrog og egner seg dårlig for roing over lengre avstander. Men det lages også gode robåter av plast.

Figur 1.21 Robåt av plast

Kajakk

Kajakken er betegnet som "verdens beste enmannsbåt". Som de fleste vet er dette en båttype som er utviklet av eskimoene. Den ble laget av tre- eller beinspant som ble overtrukket med skinn. I dag brukes kajakker over hele verden, og plast har vist seg som et ypperlig materiale også for denne båttypen. Plastkajakker finnes i mange modeller for ulik bruk: fartskonkurranse, elvepadling, langturpadling. Kajakken er et krevende fartøy, men dersom padleren har de nødvendige ferdigheter og riktig utstyr er den en sjøsterk båt, til tross for sitt spinkle utseende.

Figur 1.22 Turkajakk

Kano

Liksom eskimoenes kajakk har den kanadiske kanoen vunnet innpass over hele verden. Indianerne bygget kanoen av trespant som ble kledd med skinn eller bark. Moderne kanoer bygges av glassfiberarmert plast, aluminium eller plastbelagt tekstil.

Kanoen er en åpen båt og er ikke særlig sjøsterk. Den egner seg derfor ikke for åpne farvann. Langs elver og vassdrag har den sin styrke. Den rommer mye bagasje. De letteste kanoene kan bæres av én person. Med en slik farkost kan en ta seg fram gjennom innsjørike innlandstrakter selv om det ikke er sammenhengende vannvei.

Figur 1.23 Turkano

Seilbrett

Brettseiling er fartsfylt og spennende. Det krever en del øvelse å komme seg opp på brettet og bli der, og det er helt avgjørende fra starten av å lære seg riktig teknikk. Derfor bør enhver som vil bli brettseiler begynne med et kurs. Det ligger i sakens natur at brettseileren tilbringer en del av tiden i vannet, og i vårt kjølige klima er det nødvendig med våtdrakt eller tørrdrakt av lignende type som brukes til dykking.

Seilbrettet er fylt av vanntett plastskum. Det kan altså ikke bli vannfylt og synke. I kombinasjon med drakten som holder seileren varm også i vannet, gjør dette brettseiling til en ganske trygg virksomhet. Få drukner eller omkommer på annet vis i forbindelse med brettseiling.

Figur 1.24 Seilbrett

Seiljolle

Seiljollen er en lett liten seilbåt, uten overbygg og uten tung, fast kjøl. Seiljollene er mer eller mindre flate på undersiden. De har såkalt senkekjøl og denne har til hensikt å hindre skroget i å drive sidelengs i sjøen under seiling. Kjølen kan imidlertid ikke hindre båten i å kantre. Den som seiler i en slik båt må altså regne med å kunne "kullseile", og være forberedt på hva som da skal gjøres. Slik kullseiling behøver ikke være noen stor tragedie i en seiljolle. Lufttanker sørger for at båten flyter, selv om den er helt eller delvis fylt av vann. De fleste joller kan rettes opp og seiles videre uten hjelp fra andre.

Figur 1.25 Seiljolle

Seilbåt med kjøl

En seilbåt som har en fastmontert, tung kjøl under båten, kalles en kjølbåt. Disse båtene er normalt også utstyr med framdriftsmotor.

En typisk kjølbåt har 30-50% av totalvekten i kjølen. Båten kan ikke kantre på grunn av vindpresset, men den kan legge seg kraftig til siden. Dersom båten også har kabin med køyer, bord, kokemuligheter osv., kalles den en turseiler. Litt større typer kalles også havseilere. Kjølbåtene, og særlig tur- og havseilerne, er svært sjødyktige båter. Det skal uhyre mye til av dårlig vær før en slik båt må melde pass, forutsatt dyktig sjømannskap ombord.

Figur 1.26 Turseiler

Passbåter og cabincruisere

En passbåt er en båt med fordekk og vindskjerm, 14-20 fot lang, med et typisk planende skrog og en sterk utenbordsmotor, fra 20-50 HK. En cabincruiser er en noe større båt av samme type, med innelukket overbygg.

Figur 1.27 Passbåt og cabincruiser

 

1.5 Ord og uttrykk

Den som aldri har vært ombord i en båt før, eller som ikke har kjennskap til maritimt miljø, vil raskt finne ut at her brukes en hel del spesielle ord og uttrykk. Mange slike ord er navn på deler av fartøyet eller redskap og utstyr. Andre ord og uttrykk er betegnelse på retning i forhold til fartøy, vind eller himmelretninger.

Ord og uttrykk for retninger

Figur 1.28 Uttrykk for retning i forhold til båten

Figur 1.29 Uttrykk for retning i forhold til vinden

Figur 1.30 Uttrykk for retning i forhold til himmelretningene

Ord og uttrykk for deler av båten

Figur 1.31 Uttrykk for deler av en robåt

Figur 1.32 Uttrykk for deler av en åpen båt med påhengsmotor

Figur 1.33 Uttrykk for deler av overbygde båter med innenbordsmotor

Figur 1.34 Uttrykk for deler av en seilbåt med fast kjøl