10 Vedlikehold av båt og utstyr

10.1 Trebåten

Tre må beskyttes mot råte og sopp. På utsiden under vannlinjen må båten også beskyttes mot groe og treborende makk.

Årlig vedlikehold

Skroget over vannlinjen

All gammel lakk eller maling fjernes helt. Deretter påføres mange strøk trebevarende olje. Behandlingen avsluttes med to eller flere lakkstrøk. Noen bruker maling.

Under vannlinjen utvendig

Etter grundig rengjøring og tørking påføres et eller to strøk giftig maling, såkalt bunnstoff. Produsentene anbefaler også et lag grunning for bunnstoffet.

Bunnstoffet holder alger, muslinger, rur, makk og andre organismer borte. Disse ville ellers ha festet seg til båten og skapt stor motstand i vannet når båten var i fart. Treborende makk kan skade skroget, særlig kjølen er utsatt.

10.2 Plastbåten

Plastbåten krever et mye enklere vedlikehold enn trebåten. Under vannlinjen blir det årlige vedlikeholdet likevel det samme.

Årlig vedlikehold

Skroget over vannlinjen

Vask med et egnet plastvaskemiddel. Sår i overflaten må først overlakkes med ny topcoat. Til slutt må man vokse og polere.

Skroget under vannlinjen

Etter grundig rengjøring og tørking sjekkes for sår i overflaten. Disse må først overlakkes med ny topcoat. Deretter påføres et lag grunning og to strøk bunnstoff.

Grunningen hindrer vanngjennomtrengning til plasten, bunnstoffet har samme funksjon som for trebåter.

10.3 Utstyr og inventar

Utenbordsmotoren

Før motoren settes i vinteropplag, eller en gang årlig, må motoren kjøres i ferskvann for å få bort saltavleiringer i kjølesystemet. Dette gjøres ved å ta motoren på land og sette den ned i en stor bøtte eller liten tønne. Ferskvann fylles på til vannet står et stykke over propellhus og vanninntak. Deretter startes motoren og kjøres i fri på tomgang i 10-15 minutter. Dette må selvsagt gjøres utendørs!

Ellers bør motoren etterses som vanlig for motorer. Viktige punkt er:

  • tennplugger skiftes eller børstes og åpningen justeres
  • sylinderne settes inn med olje før vinterlagring
  • forgasser rengjøres og stilles
  • bensinfilter rengjøres eller skiftes
  • girolje skiftes
  • bensintanken tømmes for bensin og skylles for rusk og vann
  • ytre mekaniske bevegelige deler smøres med vannfast fett

Dette er allmenne ting. Instruksjonsheftet for motoren gir nærmere anvisninger.

Innenbordsmotor

Også saltvannskjølte innenbordsmotorer bør kjøres med ferskvann i kjølevannsanlegget for å få bort saltavleiringer.

Eller bør motoren etterses som vanlig for motorer. Viktige punkt er:

  • tennplugger skiftes eller børstes og åpningen justeres
  • motorolje skiftes
  • fordeleren rengjøres og fordelerlokkets innside sprayes med marin spray
  • forgasser rengjøres og stilles
  • kjølevannspumpen sjekkes for slitasje og skifte av pakninger
  • brennstoffledninger, rør og koblinger etterses
  • ytre mekaniske overføringer smøres

Instruksjonsheftet for motoren gir nærmere anvisninger.

Ror

Selve roret må overflatebehandles i overensstemmelse med hvilket materiale det er laget av. Sjekk at rorfestene er i orden og at rorbevegelsen er som den skal være. Ytterst må roret ha bunnstoff på samme måte som skroget under vannlinjen.

Propellen

Sjekk at splinten som holder propellen fast på akslingen er på plass og i orden. Sjekk propellbladene for korrosjon eller skader.

Lanterner

Alle lanterner bør åpnes og tørkes av innvendig minst en gang årlig. Glassene rengjøres og pæren skiftes. Pæreholderen gjøres ren for irr.

Ikke ta direkte på pæren når du skifter den. Fett fra fingrene legger seg på glasset og vil med tiden bli et brunt belegg som nedsetter lysstyrken.

Se til at pakningen omkring lanterneglasset fungerer som de skal.

Stående rigg

Mast og bom på seilbåter er oftest av eloksert aluminium og trenger ikke vedlikehold. Strekkfisker og beslag av syrefast stål kan smøres inn med et tynt lag vaselin.

Skroggjennomføringer

En skroggjennomføring er et hull i skroget der vann føres gjennom en slange til en eller annen innretning ombord. Et eksempel er kjølevannsinntaket til motoren. Et annet eksempel er utløp for spillvannet fra en vask ombord. Alle slangetilkoblinger til slike gjennomføringer skal ha dobbel slangeklemme.

Figur 10.1 Skroggjennomføringer

Defekte skroggjennomføringer kan skape alvorlige lekkasjer og må sjekkes jevnlig, i alle fall en gang i året.

Innredning i kabin

Det er meget viktig å sørge for god ventilasjon i det indre av båten slik at det ikke oppstår mugg og dårlig lukt. Det må være minst to effektive ventilasjonsåpninger slik at det blir gjennomtrekk. Også stuerom under benker og inne i skap må være ventilerte.

10.4 Tauverk

Tauverk er laget av kunstfiber og råtner ikke. Likevel finnes det nedbrytende krefter:

Sollys

Solens ultrafiolette stråler bryter ned molekylstrukturen i kunstfibrene. Dette merkes ved at tauet, etter lang tid i sterkt sollys får et "støvete" utseende. Gnir vi på tauet, løsner bitte små biter av fibrene og det ytre fiberlaget i tauet, som mange steder er brutt, blir stående og stritte.

Botemiddelet er selvsagt å beskytte tauverket mot sollys når det er mulig. Tau som ikke brukes, kveiles opp og legges på et mørkt sted.

Saltkrystaller

Et tau blir gjerne gang på gang utsatt for saltvann, for deretter å tørke. For hver gang tauet tørker, blir salt liggende igjen som små krystaller. Disse kan være ganske skarpe og vil gnisse mot taufibrene når tauet brukes og på den måten slite på og svekke tauet. Dersom tauet stadig er i sjøen, vil saltkrystallene løses opp, og problemet blir ikke stort. Saltkrystallene vil selvsagt også løses opp dersom tauet skylles i ferskvann eller utsettes for mye regn.

Fine sandpartikler

Et tau som blir tilgriset av sand eller gjørme, får små mineralpartikler inn mellom taufibrene. Partiklene vil gnisse på taufibrene når tauet brukes, og over tid vil tauet slites og svekkes. Dersom du har vært uheldig og fått tauet ned i sand eller gjørme, bør du skylle det best mulig før det legges vekk.

Varme

Kunstfibrene tåler ikke høye temperaturer. Hver av fibertypene som er i vanlig bruk, har sitt smeltepunkt, og det er ikke særlig høyt (se avsnitt 2.3). Tau må følgelig ikke få anledning til å komme borti varme motordeler, eksosrør, avgassutløp fra varme- eller kokeapparater eller lignende. Under ekstreme forhold kan kraftig friksjon, for eksempel i halegatt, skape temperaturer høye nok til å skade et tau, særlig dersom det er laget av en fibertype med lavt smeltepunkt.

Kjemikalier

Hold tauet vekk fra kjemikalier som olje, bensin, terpentin, white spirit, lynol, aceton og lignende.

Gnag

Det er særlig fortøyningstau som utsettes for gnag. Vil du beholde tauene lenge, beskytter du dem ved å tre tauet gjennom slangebiter på utsatte steder (figur 6.15).

10.5 Seil

Seil lages av kunstfiber, vanligst er polyester (dacron). Seilfibrene kan altså ikke råtne og skulle av den grunn godt kunne pakkes vekk i våt tilstand. Men mugg og sopp vil utvikle seg under slike forhold, og seilene vil bli misfarget og stygge. Seil må altså tørkes før de pakkes ned for lengre tid.

Men selv om seilfibrene ikke råtner, finnes det flere faktorer som virker nedbrytende. Mange av disse er felles med tauverk laget av tilsvarende fibrer.

Sollys

Sollys bryter ned fibrene i seilet. Så lenge seilene pakkes ned etter bruk, er ikke dette noe stort problem. Problemet er merkbart først når seilet stues på mast, bom eller stag. Her må presenning trekkes over for å skjerme mot sollyset.

Saltkrystaller

Sjøsprøyt på seilet forekommer selvsagt ofte. Og når det tørker, blir saltet liggende igjen. De skarpe saltkrystallene kan slite på seilfibrene. Helst bør seilet skylles i ferskvann, men dette er naturligvis vanskelig å få til i praksis.

Flagrebevegelser

Når seilet utsettes for flagring, bøyes og bendes fibrene i seilet om igjen og om igjen. Seilfibrene er forholdsvis stive, og slike bevegelser vil litt om litt svekke seilet. Av hensyn til seilslitasjen bør en altså unngå at seilet flagrer unødig, det kan være ved seilskift, bauter eller hardvindsseilas der en seiler med for stor seilføring og må gi etter på skjøtet for ikke å krenge for mye. Under vanlig seilas vil seilet naturligvis være fylt av vind og stå støtt uten slik slitasje.

Gnag

Seilet vil bli utsatt for gnag dersom det ligger med samme punkt an mot harde deler av riggen. Dersom det ikke er til å unngå, må disse riggdetaljene polstres med plasttape eller lignende.

Nedpakking

Hver gang seilet pakkes ned, blir fibrene bøyd og brettet, og seilet utsettes for slitasje. Dette forholdet blir verre dess flere bretter vi lager og dess skarpere bretten blir. Det skaper derfor stor slitasje dersom seilet bare stappes ned i seilsekken. Riktig nedpakking tar hensyn til dette forholdet. Det gjelder å lage få bretter, og å lage dem så avrundet som mulig. Seilet brettes en eller to ganger til det har samme bredde som seilsekken. Deretter rulles det løst sammen.