2 Vi legger fra

2.1 Krav til fører

Sertifikatplikt

Den som skal føre en fritidsbåt som er lengre enn 15 meter eller over 25 tonn, må ha fritidsskippersertifikat og være fylt 20 år. Sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 tonn.

Dersom du er født før 1. januar 1980 kan du føre mindre båter uten sertifikat av noe slag.

Er du født 1. januar 1980 eller senere må du være fylt 16 år og ha båtførerbevis for å føre fritidsbåt med lengde over 8 meter eller som har motor med effekt mer enn 25 HK. Dette kravet innføres fra 1. mai 2010. Se veiledningen.

Minstealder

Fører skal være fylt 16 år dersom fritidsbåten:
a) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t), eller
b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5kW.

Små, langsomme båter uten, eller med liten motor

Kravet om minstealder gjelder ikke dersom båten har motor mindre enn 10 HK og ikke kan oppnå større fart enn 10 knop.

Rederansvar

Eier, eller den som har rådighet over fartøyet, plikter å forvisse seg om at den som bruker fartøyet tilfredsstiller disse kravene.

Eier kan bli gjort ansvarlig for skader båten påfører andre, både på materiell og personer.

Figur 2.1 Sammendrag av regler om krav til fører av mindre fartøy, og eiers ansvar

2.2 Rusmidler

Forbud mot å føre båt under påvirkning av alkohol

Det er forbudt i Norge å føre båt dersom alkoholkonsentrasjonen i blodet er 0,8 promille eller mer. Dette er fastslått i Lov om fritids- og småbåter. Hele lovteksten kan leses på dette nettstedet: http://www.lovdata.no/all/nl-19980626-047.html. Se også Sjøvettreglene (tabell 8.1).

De fleste er kjent med de negative virkningene av alkohol på menneskekroppen når det gjelder vurderingsevne, rasjonelt handlingsmønster og evne til sikker bevegelse av kroppen (koordinasjonsevne). Godt sjømannskap i fritidsbåt forutsetter at du har slike evner i fullt monn. Det er derfor forbudt å føre båt under påvirkning av alkohol.

Faren for å falle i vannet øker ved alkoholbruk

Det er ikke bare for båtfører at alkoholbruk kan være farlig. Man blir ustø av å drikke alkohol. I en liten båt øker derfor risikoen for å falle overbord kraftig. Mange faller i vannet fra kaien eller når de skal gå ombord eller i land. Statistikk viser at faren for å falle i sjøen øker, og at sjansen til å klare seg i vannet minker. Av alle som drukner, er ca. 40 prosent påvirket av alkohol.

Når et menneske faller i vannet, er det utsatt for to farer:

Den som er svømmedyktig, eller som bruker flyte- eller redningsvest, drukner ikke i første omgang. Det er varmetapet som er den store trusselen. Normal kroppstemperatur er 37 °C. Når kroppstemperaturen faller til 35 °C sløves hjernen og en blir likegyldig. En slutter å kjempe og kan bli et lett offer for bølgene. Når kroppstemperaturen kommer ned mot 32 °C vil vi miste bevisstheten. Døden inntrer når temperaturen har falt til området mellom 25-28 °C.

Figur 2.2 Overlevelsestid i vann

Varmetapet øker ved alkoholbruk

Alkohol har mange virkninger på kroppen. En av dem er at de tynne blodårene innunder huden vider seg ut og fylles av varmt blod fra de indre deler av kroppen. Dette skjer uansett om kroppen har behov for større blodtilførsel der. For den som har falt i vannet, er dette katastrofalt. Ettersom varmetapet er den største trusselen, er det om å gjøre å økonomisere med kroppsvarmen. Ved å sende varmt blod ut i kroppens ytre deler, sløser kroppen med varmeenergi. Kroppens indre deler tappes for varme og temperaturen faller raskt.

Figur 2.3 I vannet kan det være bare 2 °C mellom liv og død

2.3 Tauverk og knuter

Egenskaper ved tauverk

Bruddstyrke: Stor bruddstyrke er nesten alltid ønskelig. Dess større bruddstyrke, dess tynnere tau kan vi bruke til samme formål. På den annen side skal tauet ha en dimensjon som gjør det lett å håndtere. Ved å velge solide dimensjoner, varer tauet lenger.

Elastisitet: Elastisitet kan være ønskelig til fortøyningstau, og særlig til slepetau. Til tau som skal brukes i en rigg, derimot, ønsker vi oss tau med minst mulig elastisitet.

Tetthet (egenvekt): Tettheten avgjør først og fremst om tauet flyter eller ikke. Tau som flyter må ikke brukes til ankring og faste bøyefortøyninger. Ved slakk kan nemlig forbipasserende båter få tauet i propellen. Tau som flyter skal heller aldri kastes på sjøen – av samme grunn. I verste fall kan det føre til forlis.

Smeltepunkt: Smeltepunktet betyr mye for tauets evne til å tåle friksjonsvarme.

Fibertyper til tauverk

I praktisk båtbruk i dag møter vi nesten utelukkende tauverk av kunstfiber. Det er stort sett fire kunstfibertyper som brukes til tauproduksjon: polyamid (nylon), polyester (terylene), polypropylen og polyetylen. Tau er som oftest laget av kun én fibertype, men blandingsfibre er blitt vanligere.

Polyamidtauverk (handelsnavn: nylon, perlon) utmerker seg med stor styrke og er mer elastisk enn andre fibrer. Smeltepunktet er relativt høyt, 225 °C, og tauet synker i vann. Det passer derfor godt til faste fortøyninger og til ankertau. Til krevende slepeoppgaver er polyamid det riktige.

Polyestertauverk (handelsnavn: terylene, trevira) har også svært gode bruksegenskaper for båtfolket. Fiberen har enda høyere smeltepunkt, 260 °C, og stor styrke, selv om bruddstyrken er noe lavere enn for tilsvarende polyamidtauverk. Også polyestertau synker i vann. Når det gjelder elastisitet derimot, er forskjellen stor. Polyester er lite elastisk og egner seg derfor til løpende tauverk, dvs. skjøter og fall, i rigg.

Polypropylentauverk (handelsnavn: ulstron) har så lav tetthet at det flyter. Både smeltepunkt og bruddstyrke er noe lavere enn polyamid og polyester – alt sammen egenskaper som gjør det mindre egnet til vanlig bruk ombord i båt.

Polyetylen flyter også på vann. Det utmerker seg ved å være glattere og stivere enn de andre taufibertypene. Tauet blir "plastaktig". Smeltepunktet er svært lavt, bare 130 °C, og tauet er derfor utsatt for varmeskader ved sterk friksjon. Tauverk av denne typen er billig, og derfor svært utbredt.

Tautyper

Når fiber lages til tau blir det "slått". Tynne fibrer tvinnes sammen til garn. Garn tvines sammen til tykkere snorer, "kordeler". Disse tvinnes til det ferdige tauet. De fleste tau er "treslått", det vil si at tre kordeler er tvunnet sammen til et tau.

Figur 2.4 Treslått tau

Dersom kordelene i et tau er tvunnet hardt sammen, blir tauet stivt og hardt. Tauet er "hardslått". Slikt tau er ikke så behagelig å behandle, men dersom tauet er svært langt, har det den fordelen at det ikke så lett vaser seg – roter seg til.

Tau kan også flettes. Her er et større antall snorer flettet inn i hverandre. Det finnes også tauverk som har en flettet "strømpe" omkring en kjerne som består av langsgående fibrer buntet sammen. Slikt tau er kostbart og har særlige egenskaper med hensyn til elastisitet og sikkerhet mot slitasje. Det er også svært behagelig å behandle.

Sikring av tauendene

Alle typer av tauverk må sikres mot at enkeltdelene tauet består av tvinnes opp fra enden av. Dette kan gjøres med takling, ved hjelp av endespleis eller ved å smelte fibrene sammen ved å stikke tauenden inn i en flamme.

Figur 2.5 Surretakling, endespleis og "smeltetakling"

Knuter

Vi får ikke mye glede av tauverket, ja ikke av båtlivet i det hele tatt, uten å kunne et visst minimum av knuter. Det finnes et stort antall knuter for alle verdens formål. Det er likevel ikke mange av disse det er nødvendig å lære seg. Vi skal se på fem knuter. Selvsagt kan det være både kjekt og nyttig å kunne flere knuter, men dersom du kan de fem knutene nedenfor – og vet hva de kan gjøre for deg – har du alt du trenger.

For at en knute skal være god, skal den tilfredsstille flere krav:

Alle anerkjente knuter tilfredsstiller disse kravene i rimelig grad.

Fem gode knuter

Båtmannsknop er nok den mest brukte og best kjente knute av alle, ikke minst fordi det er den vi bruker til å knyte skolissene med. På skolissene bruker vi riktignok løkke, med det er den samme knuten. Den jobben denne knuten kan gjøre for oss, er å skjøte sammen to tau. Tauene må være omtrent like tykke og like stive. Som vi kjenner fra skolissene, kan knuten lages med løkker på siste stikket. Slike løkker kalles "utløsere". Det er ikke vanlig å bruke båtmannsknop med utløser i båtsammenheng.

Figur 2.6 Båtmannsknop

Dobbelt halvstikk er også en svært velkjent knute, og det er den første de fleste lærer i forbindelse med båtliv. Nesten all fortøyning utføres med dobbelt halvstikk. Dette er fordi knuten er den beste, enkleste og raskeste til å feste et tau til en fast gjenstand. Dobbelt halvstikk er derfor standardknuten til fortøyning.

Figur 2.7 Dobbelt halvstikk

Pålestikk er en knute som er vanskelig å lære, og det er få som kan den. Det er imidlertid den eneste vanlige knuten som kan brukes til å lage en fast og sikker løkke i enden av et tau, og som ellers tilfredsstiller kravene til en god knute. Knuten er nyttig både til fortøyning og til å binde en person inn i en sikkerhetsline. Skikkelig opplegg for sikkerhetsline gjør bruk av kroppssele. I mangel av slik, kan pålestikk brukes om brystet, kombinert med en snor over skulderen til å holde løkken oppe.

Figur 2.8 Pålestikk

Åttetallsknop er mest aktuell i seilbåter. Der er den til gjengjeld helt uunnværlig. Ved å slå knuten på enden av et tau i løpende rigg, hindrer en tauenden fra å gli ut gjennom blokker ol.

Figur 2.9 Åttetallsknop

Flaggstikk er en ypperlig skjøteknute og kan slås i mange varianter, både dobbel og med utløser. Vi må bruke dobbelt flaggstikk dersom vi ønsker å skjøte to tau som har svært ulik tykkelse eller stivhet.

Figur 2.10 Flaggstikk

2.4 Stuing av utstyr

Tauverk

Når tauet ikke brukes til sitt formål, enten det er fortøyning, rigg, sleping eller fiske, så må vi oppbevare det slik at det er minst mulig i veien, samtidig som det skal være raskt og lettvint å ta i bruk. For å unngå at tauet vaser seg til, kveiler vi det. For å unngå at kveilen løser seg opp, avslutter vi kveilen med et stikk som holder den sammen til tauet igjen skal brukes. Figur 2.11 viser en god metode for avslutning av en kveil. Denne metoden gir oss også en fast og god løkke slik at kveilen kan henges opp på en krok.

Figur 2.11 En god metode for avslutning av en kveil

Kveileretningen betyr ofte mye for om tauet vil legge seg i fine løkker under kveilingen. Dersom tauet vrir seg og danner 8-tallsformede løkker, løser vi opp kveilen og begynner på nytt med motsatt kveileretning.

Fendere

Fendere har en funksjon når båten ligger inntil en kai, en annen båt eller noe annet hardt. Fenderne henger da ned langs båtsiden slik at de kommer mellom denne og kaien, og tar dermed støyten når båt dunker mot kai. Når vi er underveis har imidlertid ikke fenderne noen funksjon. Skikk og bruk tilsier at vi da tar fenderne inn og stuer dem på et egnet sted.

Figur 2.12 Fendere

Sikkerhetsutstyr

Rednings- eller flytevestene skal vi ha på oss. Se på dem som fritidsklær til bruk på sjøen. Også den som er svømmedyktig skal ha vesten på. Både fordi vedkommende trenger den ved fall i sjøen, og fordi signaleffekten ved at alle bruker flyteplagg, også voksne og erfarne "sjøulker", er helt avgjørende for hvilket forhold barn og ungdom får til bruk av slike midler.

Livbøyer er aktuelt i større båter. De må oppbevares på en sikker måte, meget lett tilgjengelig. Hensikten med en livbøye er å kaste den ut i tilfelle noen faller overbord, først og fremst for å markere stedet. Livbøyen har ingen hensikt dersom vi først må ned i en kasse eller ned i kabinen for å finne den fram. I mellomtiden har båten beveget seg langt, og faren for å miste vedkommende av syne øker dramatisk.

Brannslokkeren, dersom slik finnes, må være festet i holder på et sted der det vil være mulig å få tak i den ved et branntilløp. På veggen like innenfor døren til styrhus eller kabin er et bra sted i de fleste båter. Vurder sannsynlige brannkilder ombord og pass på at apparatet ikke er for nær noen av disse.

Annet utstyr

Hovedregelen er at alt utstyr må ligge fast og godt sikret, slik at det ikke faller fram eller ruller rundt omkring dersom det skulle bli kraftig sjøgang. De fleste større båter har egne rom og hyller egnet for små og store utstyrsdetaljer.

Det er viktig å finne en grei plass for båtshaken slik at den kan hentes fram i en fart.

Dregg med kjetting og tau trenger et egnet rom, ofte er det slik helt framme i baugen av båten. Men det kan være like hendig og nyttig å ha dreggen i et rom helt bak. Best er det å ha en dregg med tilbehør begge steder.