3 Vi er underveis

3.1 Sjøveisreglene

Sjøens trafikkregler

Sjøveisreglene er sjøens trafikkregler. Sjøveisreglene har avsnitt om...

Sjøveisreglene er internasjonale. De må følges av alle fartøytyper uansett størrelse. Reglene gjelder også for trafikk på elver og innsjøer i innlandet, men med avvik eller tillegg bestemt ved særskilte norske regler. Også andre nasjoner kan ha sine nasjonale regler som vi må ta hensyn til ved seilas i deres farvann.

Definisjoner

Sjøveisregel nummer 3 definerer, dvs. forklarer, hva som menes med en del viktige ord og uttrykk som brukes i sjøveisreglene. Noen av disse definisjonene må vi ta med her:

3.2 Regler om styring

Sjøveisreglene 4 til 19 handler om styring og seilas. Regel 4-10 gjelder under alle siktforhold, regel 12-18 bare når fartøyene kan se hverandre og regel 19 gjelder bare i nedsatt sikt. Reglene er svært omstendelige, men meget klart og presist utformet. Se http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19751201-0005.html.

Her skal vi gå gjennom de viktigste prinsippene for styringsreglene.

Utkikk

Vi er pålagt å holde utkikk. Å holde utkikk vil si å bruke både syn og hørsel, og andre midler dersom vi råder over det, til å holde rede på om vi nærmer oss et annet fartøy, en grunne eller land, og vurdere faren for sammenstøt.

Sikker fart

Farten skal være slik at vi kan manøvrere riktig og stoppe tilstrekkelig raskt dersom det blir nødvendig. Sikt, fartøyets manøvreringsevne og trafikktetthet dette er eksempler på forhold som avgjør hva som er sikker fart.

Hvordan avgjøre om det er fare for sammenstøt

Sjøfartsreglenes regel 7 innledes slik: "Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt."

Når vi nærmer oss et fartøy på kryssende kurs kan vi avgjøre om det er fare for sammenstøt ved å legge merke til i hvilken retning vi har det andre fartøyet. Dersom vi etter ett minutt eller to, mens vi beholder samme kurs og med samme fart, fortsatt har det andre fartøyet i samme retning, betyr det at vi er på kollisjonskurs.

Retningen til det andre fartøyet kalles "peiling". Vi tar en slik peiling ved å legge merke til hvordan vi ser det andre fartøyet i forhold til deler av vår egen båt.

Figur 3.1 Peiling til fartøy på kryssende kurs tas ved å legge merke til hvor vi ser fartøyet i forhold til detaljer på vår egen båt

Mens disse observasjonene tas, må vi være nøye med at vår egen båt holder stødig kurs og fart.

Figur 3.2 Tre passeringssituasjoner for fartøy på kryssende kurs

Vikemanøver

Regel 16 i Sjøveisreglene lyder: "Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal så vidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar." Dette betyr at vi ikke bare skal holde av veien, men manøveren skal være markert. Hensikten med dette er å signalisere til det andre fartøyet at vi har sett det og har til hensikt å vike. Vikemanøveren skal også være så stor at vi kommer til å passere det andre fartøyet i trygg avstand. Nærsituasjoner må unngås. En vikemanøver skal foretas slik at vi passerer aktenom det fartøyet som har retten til veien. Dette kan vi gjøre ved enten å endre kurs, eller endre fart.

Vikemanøver er detaljert gjennomgått i Regel 8 Manøver for å unngå sammenstøt.

Figur 3.3 Vikemanøver

Fartøy som skal beholde kurs og fart

Regel 17 beskriver hvordan det andre fartøyet skal oppføre seg: "Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart."

Men, dersom det fartøyet som har vikeplikt ikke overholder denne, må selvsagt det andre fartøyet gjøre det som skal til for å forhindre sammenstøt.

Styringsregler for maskindrevne fartøy

Sjøveisreglenes regel 13, 14 og 15 forteller hvem som skal vike når to fartøyer styrer slike kurser at de står i fare for å komme nær hverandre. Vi gjengir forkortede utdrag av disse reglene:

Figur 3.4 Vik for båter du tar igjen

Figur 3.5 Vik til styrbord for møtende båt

Figur 3.6 Vik for båter som kommer fra styrbord

Møte, krysse eller innhente?

Når gjelder de ulike reglene? Hvor går grensen mellom dem?

Se på situasjonen nedenfor. Båt A innhenter båt B skrått bakfra. Båt B får båt A på sin styrbord side. Dersom regel om innhenting gjelder, skal båt A vike. Dersom regel om kryssende kurs gjelder, skal båt B vike. Hva er riktig? Er dette innhenting eller kryssende kurser?

Vi får samme problemet når to båter møtes skrått forfra. Er det regelen for kryssende kurser eller regelen for motsatte kurser som gjelder?

Figur 3.7 Møte, krysse eller innhente?

Trange farvann

I trange farvann sund, smale fjorder, seilbare elver, havneinnløp og lignende er det ikke mulig å seile etter vanlige regler for vikeplikt mellom fartøyer. Her må det tas spesielle hensyn til store fartøyer, og det må tas hensyn til at fri ferdsel gjennom farvannet ikke blir sperret. Sjøveisregel 9 Trange farvann, handler om dette.

Figur 3.8 Noen regler for trange farvann

Vikeplikt mellom seilfartøyer

Sjøveisreglenes regel 12 Seilfartøy inneholder vikepliktbestemmelser mellom seilfartøyer. Disse skiller seg en del fra dem som gjelder mellom maskindrevne fartøyer. Også for seilfartøyer gjelder plikten til å holde kurs og fart når det ikke har vikeplikt.

Mellom seilbåter bygger vikepliktsreglene på to prinsipp:

1: Vinden inn fra samme side

Dersom begge båtene har vinden inn fra samme side, skal den vike som er lengst opp mot vinden. Dersom en båt har medvind, vil det være storseilets stilling som avgjør fra hvilken side vinden skal regnes å komme inn.

Figur 3.9 Vikeplikt mellom seilfartøy som har vinden inn fra samme side

2: Vinden inn fra ulik side

Dersom båtene har vinden inn fra ulik side, skal den vike som har vinden inn fra babord.

Figur 3.10 Vikeplikt mellom seilfartøy som har vinden inn fra ulik side

Men uansett disse reglene skal innhentende fartøy vike for det som blir innhentet.

3.3 Særlig vikeplikt

I forrige avsnitt gjennomgikk vi styringsreglene for maskindrevne fartøyer og for seilfartøyer. Vi så at reglene var ganske ulike for de to fartøytypene. Men hva om et maskindrevet fartøy møter et seilfartøy?

I sjøveisreglene finnes bestemmelser om ulike fartøytypers rettigheter og plikter overfor hverandre. Disse gjelder uten hensyn til hva reglene om styring bestemmer. Blant annet har maskindrevne fartøyer vikeplikt for seilfartøyer, selv om de krysser hverandres kurs på en slik måte at seilfartøyet får det maskindrevne fartøyet på sin styrbord side.

Figur 3.11 Maskindrevne fartøyer har vikeplikt for seilfartøyer

Men regelen om at innhentende fartøy har vikeplikt for et som blir innhentet gjelder også dersom et seilfartøy innhenter et maskindrevet fartøy.

Figur 3.12 Seilfartøy som innhenter et maskindrevet fartøy

Ansvar mellom fartøy

Sjøveisregel 18 Ansvar mellom fartøy, bestemmer vikeplikt mellom fartøytyper, hvilket arbeid de driver og hvilken situasjon de er i. Et sammendrag av reglene er vist i figur 3.13.

Figur 3.13 Ansvar mellom fartøytyper

De ulike fartøytypene er omtalt og definert i sjøveisregel 3, omtalt i avsnitt 4.1 Sjøveisreglene. I kapittel 6.1 Lanterneføring, figur 6.6 og 6.8 viser lanterner og dagsignaler som forteller hvilken fartøytype et skip hører til og dermed hvilke plikter og rettigheter de har i forhold til andre fartøygrupper.

Særskilt i norske farvann

I norske farvann gjelder regel 44 Ansvar mellom fartøy: "Lystfartøy og åpne båter som drives fram ved årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde."

Vi må her understreke viktigheten av at fritidsbåter markert og i god tid viser at de holder av veien (viker).

3.4 Fartsgrenser

I alminnelighet er det ikke fartsgrenser på sjøen. Men i enkelte områder er det av spesielle grunner satt maksimumsgrenser for tillatt fart, kunngjort ved skilt.

Sikker fart

Sjøveisreglenes regel 6 Sikker fart, lyder: "Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppe på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold." Dette var også nevnt i avsnitt 4.2 Regler om styring.

Badeplasser 5 knop

Norske forskrifter til sjøveisreglene krever at en maskindrevet båt som kjører mindre enn 50 meter fra et sted der noen bader, skal ikke ha større fart enn 5 knop (5 nautiske mil pr. time).

Havner og havnedistrikt

Mange havner og havneinnløp har egne fartsgrenser, ofte 5 knop. Disse er kunngjort med store skilt i havneinnløpet. På slike skilt står det ofte ingen særskilt fart, bare "Sakte fart". Men også i havner der vi ikke ser fartsgrenser kunngjort med skilt, skal vi gå med sakte fart, og vi kan vanligvis gå ut fra at det betyr maksimum 5 knop.

Årsaken til at det skal kjøres langsomt i havneområder er flere:

Innsjøer og vann

For å verne vassdrag i innlandet for støy- og forurensningsplage er det forbudt å bruke maskindrevne båter på innsjøer og vann som er mindre enn to kvadratkilometer.

3.5 Miljøhensyn

Sporløs ferdsel

Når vi ferdes i naturen, enten det er på land eller sjø, skal vårt motto alltid være sporløs ferdsel. Etterlat deg de steder du har oppholdt deg slik at stedet for neste besøkende oppfattes som ren og urørt natur. Det er ikke mye som skal til for å etterleve dette, bare vi er bevisste. Ved å ferdes sporløst holder du landet i hevd som naturområde og du tar hensyn til dine medmennesker og deres behov for, og rett til, gode naturopplevelser.

Rett til ferdsel og opphold i fri natur

I Norge har vi et juridisk begrep som kalles "allemannsretten". Friluftsloven slår fast at i utgangspunktet har alle mennesker rett til å ferdes og oppholde seg for kortere tid der de vil, på land, vann og sjø, uten hensyn til hvem som eier grunnen. Forutsetningen er at vi viser hensyn og ikke gjør skade.

Friluftsloven skiller mellom innmark og utmark:

Figur 3.14 Innmark

Figur 3.15 Utmark

Vern dyreliv

Figur 3.16 Runde, sjøfuglreservat i Møre og Romsdal

Vern planteliv

Figur 3.17 Skogvoll naturreservat, Andøy i Nordland

Vern fortidsminnesmerker

Gamle vrak tilhører staten. Dette gjelder både skipet, utstyr og last. Ingen må skade eller fjerne noe uten tillatelse fra vernemyndighetene. Fredede kultur-, fortids- eller naturminner er merket med skilt.

Figur 3.18 Selje kloster, et fortidsminne i Sogn og Fjordane

Støy

Støy fra fritidsbåter, særlig motorstøy, er et stort problem. Støyforurensingen er til plage og ulempe for mennesker som har sitt bosted ved sjøen, eller som oppholder seg ved sjøen for rekreasjon. Det finnes ikke lover eller bestemmelser som regulerer støy fra båter. Det er opp til oss som båtbrukere å vise ansvar og hensyn.

Motorstøy kan også virke svært forstyrrende for dyrelivet. Høy musikk og støyende adferd er også forurensing av naturmiljøet. Særlig viktig er det å ta hensyn i hekketiden. Hold deg godt unna holmer, skjær og andre hekkeområder.

Forurensing til vann

Vann- og sjøforurensing fra båt dreier seg ofte om olje- eller kloakkutslipp. Oljeutslipp må vi ta sikte på å hindre fullstendig. Kloakkutslipp fra fritidsbåt er vanligvis ikke noe problem i åpen sjø, men der trafikken er stor eller farvannet trangt, kan slike utslipp føre til uhygieniske tilstander. Tømming av innhold fra septiktank er forbudt nærmere land enn 300 meter.

I havner, badeplasser, marinaer og trange viker og sund må kloakkutslipp være bannlyst. Det samme gjelder innenlandsvassdrag.

Forurensing til luft

Utslipp fra fritidsbåter er forholdsvis beskjedent, men maskindrevne fartøyer bidrar selvsagt til det totale utslipp av karbondioksid og andre klimagasser.

Avfall

Enhver som går litt langs en utsatt strandlinje langs vår langstrakte kyst, blir overveldet over mengden av avfall som finnes der. Det meste har drevet i land, og består altså av flytende materialer: flasker, plastdunker, flytende tauverk, trepaller, lyspærer, kjøleskapdører osv. Vi kunne ha gjort listen lang. Det er ikke fritidsflåten som er ansvarlig for dette. Men uansett hvor søppelet stammer fra, er forholdene uverdige. Vi må satse på at nye holdninger og nye lover skal kunne gi oss rene strender tilbake.

Som bruker av fritidsbåt har vi ansvar for å ta vare på vårt avfall. Ha bossbeholder eller søppelpose ombord. Kast ikke noe overbord, selv om det synker. Bli kvitt avfallet på forsvarlig måte når du kommer til lands igjen.