5 Mørket faller på

5.1 Lanterner og signalfigurer

Innledning

Den som vil ferdes på sjøen i mørke, må ha lys på båten slik at den blir synlig for andre sjøfarende. De lampene som brukes til dette formål, kalles lanterner. Sjøveisreglene (regel 20 til 31) inneholder bestemmelser om lanterner for ulike båttyper. Ved hjelp av lanternene kan sjøfarende fastslå fartøytype, virksomhet, situasjon og omtrentlig kurs for et annet fartøy, selv i stummende mørke.

Også i dagslys kan det være viktig for navigasjonen å kunne signalere til andre sjøfarende hvilken fartøytype vi tilhører, og dermed hvilke rettigheter vi har med hensyn til vikeplikt. Signalfigurer er til dette bruk. Bestemmelser om disse finnes i sjøveisreglene sammen med bestemmelser om lanterner. Signalfigurene kalles også "dagsignaler" fordi de har en del av det samme budskapet som lanternene ("nattsignaler") men brukes altså om dagen.

Anvendelse

Lanternene skal være tent fra solnedgang til soloppgang når fartøyet er underveis. Fartøyet skal ikke vise andre lys som kan forveksles med lanterner, eller som kan gjøre lanternene utydelige. Dersom det er nedsatt sikt, skal lanternene være tent også om dagen.

Godkjenning og plassering

Det er egne regler for typegodkjenning av lanterner til bruk i ulike båtstørrelser. Båteieren må forvisse seg om at båten har lanterner som er godkjent. Det er også krav til hvordan lanternene skal installeres ombord. Disse bestemmelsene er ganske omfattende, og må studeres nøye dersom en selv vil montere lanterner ombord i båten sin.

Lanterner og lanterneføring

Figur 5.1 Lanternetyper

Figur 5.2 Standard lanterneføring

Figur 5.3 Forenklet lanterneføring for småbåter

Figur 5.4 Lanterneføring for fartøy som ligger for anker

Figur 5.5 Lanterneføring for fartøy i arbeidssituasjon

Figur 5.6 Lanterneføring for fartøy som krever særlig vikeplikt fra andre fartøygrupper

Tolking av lanternesignaler

Når det er mørkt, og vi kun ser lyset fra lanternene, krever det litt øvelse å forstå hvilken båttype vi ser og resonere oss fram til hvilken side av fartøyet som vender mot oss. Test deg selv på de 9 oppgavene i figur 5.7.

Figur 5.7 Tolking av lanternesignaler

Signalfigurer (dagsignaler)

Alle dagsignaler er svarte. Det er bestemmelser om hvor store de skal være i forhold til fartøyets størrelse.

Figur 5.8 Signalfigurer

5.2 Fyr og lykter

Et fyr er et fast sjømerke som sender ut lys. Ulike fyr kan ha forskjellig utforming, fra store, tårnlignende bygninger hos de store kystfyrene, til varsellykter på moloer. Fyrlykter langs leia er små bygninger, hvitmalte og med oransje tak. Lyset fra kystfyr og fyrlykter kan være rundtlysende eller det kan være avgrenset slik at det bare vises over en viss bue av horisonten. En slik avgrenset bue kalles en "sektor". Den buen som fyret lyser over kan være inndelt i mindre sektorer. Hver sektor avgrenses mot nabosektoren ved ulik lysfarge. Det er kun tre farger som brukes: hvit, rød og grønn. Vi snakker ofte om at vi er i en "hvit sektor", "rød sektor" eller "grønn sektor". På sjøkart markeres hvit sektor med gul farge og bokstaven W (forkortelse for engelsk "white"). For røde og grønne sektorer brukes henholdsvis R og G.

Figur 5.9 Midsund lykt. Utsnitt fra båtsportkart R-820

For at fyr og lykter i samme område skal kjennes fra hverandre, lyser de på hver sin måte. Måten et fyr lyser på, kalles fyrets "karakter". I sjøkartet er fyrkarakteren oppgitt med forkortelser for den engelske karakterbetegnelsen. Ord som "Flash" (= blink) og "Occulting" (= fast lys med formørkelse) er eksempler, og forkortes med Fl og Oc. Alle sjøkart har en tabell i tegnforklaringen som forklarer disse forkortelsene. Bak forkortelsen som angir fyrkarakteren følger en parentes som angir antall blink eller formørkelser i hver sekvens. Eksempel: Fl (2) eller Oc (3). Bak parentesen angis sekvensens lengde i sekunder. Eksempel: Fl (3) 15s.

Figur 5.10 Fyrkarakterer. Forkortelser og forklaring. Klikk på en karakter for å se hvordan fyret blinker

Figur 5.11 Ulla kystfyr og Nautskjeret lykt. Utsnitt fra båtsportkart R-815

Prinsipper for sektorinndeling

Figur 5.12 viser en forenklet kartskisse der det er lagt vekt på å vise prinsippene for fyrenes sektorinndeling.

Figur 5.12 Prinsipper for fyrenes sektorinndeling

Vi skal merke oss følgende:

Lykter som ikke er sektorinndelt

Varsellykter og overrettlykter er normalt ikke sektorinndelt, men viser lys av samme farge og karakter i hele den belyste del av horisonten. Slike lykter har oftest en eller annen blinkkarakter.

Figur 5.13 Lykt ved innseilingen til en havn

Overrettlykter

I trange sund eller i trange innseilinger til havner er det ofte satt opp overettlykter, i kartet merket "Leading lights" forkortet til Ldg.

Figur 5.14 Overettlykter ved innseilingen til Vegsundet. Båtsportkart R-824

Lys på flytende sjømerker

Flytende sjømerker ble gjennomgått i avsnitt 4.3. Lysbøyer har lys, og staker kan også ha lys. Lysene er ikke sektorinndelt, de lyser med samme farge og karakter hele horisonten rundt. Fargen og karakteren er bestemt av hvilken type flytende sjømerke det er.

Figur 5.15 Lys på flytende sjømerker. Oversikt over farge og karakter

Ved første øyekast kan det se umulig ut å skulle huske de forskjellige karakterene. Men det finnes system. Legg merke til ringen omkring merket "Frittliggende grunne" og tallene 3, 6, 9 og 12. Dette henspiller på at kardinalmerkene har lyskarakterer som samsvarer med tilsvarende tall på klokken. Østmerket har lyskarakterer med 3 blink, sørmerke har 6 blink mens vestmerket har grupper på 9 blink. Nordmerket har sammenhengende blinking, i stedet for grupper på 12. Så her er det avvik fra denne regelen, men likevel skulle det være lett å huske. Midtgrunnsmerket er spesielt, det har 2 blink, et for hver av kulene i toppmerket.

Alle kardinalmerkene blinker med hvitt lys. Det gjør også senterledsmerket. Karakteren Long Flash 10 s (langt blink hvert 10. sekund) kan assosieres med den ene kulen på toppmerket. Babordmerket og styrbordmerket har farget lys, og kan derfor ikke forveksles. Dersom vi skulle komme over spesialmerke med lys, vil dette være gult.

Lydsignaler

Mange fyr og lysbøyer er forsynt med utstyr som gir lydsignaler: fløyte, lur, klokke eller gonggong. Dette angis i kartet.

Radiosignaler

Større kystfyr sender også radiosignaler beregnet på radiopeiling. Signalet gis som to eller flere bokstaver i langsom morsekode, etterfulgt av peilesignal. Radiofyr er merket med bokstavene R eller RC i rødt (R = "radio", RC = "radio circular", dvs. utsending av signalet i alle retninger).

Racon

Fyr merket med ordet Racon i røde bokstaver sender ut radarsignaler når de blir truffet av stråler fra båtens radar.

Figur 5.16 Flatflesa fyr svarer båtens radarsignal med bokstaven M i morsekode. Utsnitt fra båtsportkart R-821