7 Vi får dårlig vær

7.1 Båt/mannskap vær/farvann

Dårlig vær, eller hardt vær, er et relativt begrep. Hva vi oppfatter som dårlig vær avhenger av mange forhold som ikke bare har med været å gjøre:

Båten

Flere forhold ved båten er avgjørende for dens sjødyktighet:

Utstyret

Utstyret som har betydning for sjødyktighet (vi forutsetter pålitelig framdrift):

Mannskapet

Mannskapets erfaring og kunnskap om sjø og båt er viktig. Et godt mannskap kan gjøre en seilas til en udramatisk og rutinemessig opplevelse fordi de riktige forholdsregler blir tatt ettersom været blir verre. Den viktigste innsatsen et godt mannskap kan gjøre, er å

Få med deg de siste værmeldinger før du skal på båttur. Meteorologisk institutts har spesialvarlser for kyst- og havområdene på denne adressen: http://www.yr.no/hav_og_kyst/

Ta hensyn til været dersom du har alternative farleier å velge mellom. I seilbåt er det avgjørende at du rever seil etter hvert som vinden øker. Selv om sjøen blir grov, kan du fortsatt gå trygt og rimelig behagelig i motorbåt dersom farten settes noe ned, og du navigerer riktig slik at du greier å holde deg unna grunner og skjær.

Ha gode klær med, både for å holde varmen inne, dersom det er det som trengs, og for å holde regn og sjøsprøyt ute. Dersom dere fryser og blir våte blir dere et dårligere mannskap, og seilasen blir farligere. Ha klærne på i god tid før det er absolutt nødvendig. Ta varme klær på før du fryser! Ta regnklær på før du blir våt!

Farvannet

Det er innlysende at et lukket farvann gir beskyttelse mot vind og sjøgang. I åpne farvann er vi mer utsatt for vind og bølger. Kystfarvannet er, med sine grunner og skjær, vindforsterkning i sund og omkring forland, fallvinder fra fjell, uryddige strømforhold og bølgereflekser fra bratte kyststrekninger, antakelig det farligste farvann vi kan ferdes i. Kommer vi derimot ut i åpent hav, er forholdene som oftest lettere å takle, i alle fall så lenge vinden ikke er overhendig (storm og sterkere).

Figur 7.1 Typiske farvann langs norskekysten

7.2 Bølger

Bølger på vann skapes ved at noe uroer en flat og rolig overflate. På sjøen er det først og fremst vinden som skaper bølger. Bølgebevegelse på en vannoverflate er en sirkelbevegelse av vannpartiklene i det øverste laget.

Figur 7.2 Bølgebevegelse i en vannoverflate

Vannpartiklene beveger seg i mindre og mindre sirkler nedover i vannet. Når dybden er er like stor som halve bølgelengden (bølgelengden tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper) er sirklenes størrelse redusert til 0. Under denne dybden blir ikke vannmassene påvirket av bølgebevegelsen.

Figur 7.3 Bølgebevegelse og vanndybde

Vindbølger

Når bølgen beveger seg framover, er det bevegelsesenergien til vannpartiklene som forflytter seg, ikke selve vannet. Men i bølger som utsettes for vind er ikke dette helt riktig. Vind er jo luft i bevegelse. Når luften beveger seg over sjøoverflaten, oppstår friksjonskrefter mellom luft og vann og draget virker sterkest på bølgetoppene. Dette påvirker bølgebevegelsen på flere måter:

Dels endres formen på bølgene slik at bølgetoppene blir spisse.

Figur 7.4 Bølger med spisse bølgetopper

Dels endres den perfekte sirkelbevegelsen til vannpartiklene slik at hver partikkel skyves litt framover for hver runde. Dette fører til en viss vanntransport i bølgenes bevegelsesretning. Ved langvarig og sterk pålandsvind kan dette merkes ved at vannstanden blir høyere enn normalt.

Figur 7.5 Partikkelbevegelse i vindpåvirkede bølger

Dersom vindtrykket bak bølgen blir kraftig, blir vannet i bølgetoppen drevet så hardt fram at bølgens framkant blir bratt. Bølgen kan bli så bratt at vannet ikke kan beholde bølgeformen. Vannet vil fosse nedover denne delen av bølgen. Vannet blander seg med luft og danner hvitt skum. Vi sier at bølgen bryter. Det hvite skummet vil imidlertid snart befinne seg på bølgeryggen ettersom bølgebevegelsen beveger seg inn under og forbi. Ved en viss vindstyrke, ca. liten kuling, vil de fleste bølger bryte.

Figur 7.6 Brytende bølger

Grunnbrott

Det er ikke bare sterk vind som får bølger til å bryte. Dersom en bølge kommer inn over grunt vann, vil den roterende bevegelsen til vannpartiklene i dypet under bølgen bli hindret. Det fører til at bølgens framoverbevegelse også blir hindret samtidig som ny energi legger seg på fra bølgen bakfra. Bølgelengden blir kortere, høyden større og framkanten brattere, til slutt så bratt at bølgetoppen fosser nedover framkanten, bølgen bryter. Dette kalles grunnbrott. Det er selvsagt farlig å befinne seg i båt der dette skjer.

Figur 7.7 Grunnbrott

En bølge begynner å bli påvirket av bunnen når dybden på stedet er halvparten så stor som bølgelengden. Det som skjer er at vannpartiklenes sirkelbevegelse blir hindret og går over til å få en oval form. Like over bunnen beveger vannet seg bare fram og tilbake. Til å begynne med, fram til dybden er 1/10 av bølgelengden, fører dette til at bølgene blir lavere og lengre (Figur 7.8 a). Blir dybden enda mindre bremses bølgenes framoverbevegelse sterkt, bølgehøyden øker og framkanten blir brattere. Bølgen bryter når den blir omtrent like høy som den var før den rakk grunnen (Figur 7.8 b).

Figur 7.8 Vannpartiklenes bevegelse i bølger over grunne områder

Dess lengre bølgelengden er, dess flere grunnbrott vil komme til syne i et område med urent farvann. Selv ved rolige værforhold vil det være grunnbrott på grunn av dønninger med lang bølgelende. Vær oppmerksom på at enkelte slike dønninger kan ha vesentlig større bølgelengde enn normalt, og plutselig kan det bryte over grunner der andre dønninger har passert uhindret.

Figur 7.9 Grunnbrott i rolig vær

Bølger er ikke like

Når vinder skaper bølger på en havoverflate, vil noen bølger være store, andre små. Bølgemønsteret vil være kaotisk. Bølger med stor bølgelengde forplanter seg raskere enn bølger med liten bølgelengde. Noen bølger vil derfor ta igjen andre. Dessuten vil det ofte være slik at vinden kan ha dreiet og skapt bølgemønstre som krysser hverandre.

Figur 7.10 Kaotiske bølger

En bølgetopp som passerer en annen, legger sin egen energi til den andres, dvs. den ene bølgetoppen kommer oppå den andre. Ofte kan både tre og flere bølgetopper passere samme punkt til samme tid og skape en spesielt høy bølge. Det samme prinsippet gjelder med motsatt effekt: Dersom en bølgetopp passerer en bølgedal vil de utligne hverandre hvis bølgehøydene er like store.

Figur 7.11 Ulike bølger som blandes

Undersjø (dønning, havbåre)

Bølgenes størrelse (høyde og bølgelengde) avhenger både av vindens styrke, varighet og utstrekningen av vindens virkeområde. På åpent hav er vindens virkeområde svært, og resultatet av vind som i en lengre periode har blåst i samme retning, er bølger med svært lang bølgelengde, men også bølger med kortere bølgelengde.

Bølgebevegelsens hastighet øker med økende bølgelengde, derfor beveger de store havbølger seg svært raskt og forlater sine frender med kortere bølgelengder. De fortsetter å rulle ut av sitt område og får virkning langt unna. På åpent hav vil vi derfor alltid finne bølger med svært lang bølgelengde, vinterstid er de større enn om sommeren. Slike lange bølger som ikke er utsatt for vindpress, blir avrundet og slake, og de bryter ikke så lenge det er dypt vann under dem. De danner underlag for nye bølger skapt av den vind som råder på stedet for øyeblikket.

Figur 7.12 Utvikling av havdønninger

I dypt farvann er undersjø ufarlig for små fartøyer på grunn av sin slake form. Men for mange kan de skape problemer med sjøsyke.

Dersom slike bølger kommer inn over grunnere farvann, blir de brattere og kan bryte. Farvannet behøver ikke være så svært grunt, ettersom bølgene er så lange. Bølger blir jo påvirket av bunnen når dybden er mindre enn halvparten av bølgelengden.

Bølger og strøm

Strøm er vann i bevegelse. Bølger blir påvirket av strøm. Dersom strømretningen sammenfaller med bølgenes forplantningsretning, bidrar strømmen til å øke bølgelengden og gjør bølgene slakere. Går strømmen derimot motsatt vei av bølgeretningen, blir bølgene kortere og bratter og bryter på et tidligere tidspunkt.

Figur 7.13 Bølger og strøm

Bølger og kystlinjen

Bølger som slår mot en bratt kystlinje blir reflektert. De reflekterte bølgene blander seg med de innkommende, og det resulterende bølgemønsteret blir både uryddig og farlig med enkelte svært bratte bølger.

Figur 7.14 Bølgerefleksjon fra bratt kyst

Bølger som møter en gradvis grunnere kystlinje, vil miste all sin energi i brenningen som oppstår når bølgene bryter over det grunne området. I dårlig vær gjelder det å unngå å komme inn i den sonen der det kan være fare for at store bølger bryter. På sjøkart er slike områder merket med en mørkere fargetone enn ellers i sjøområdet.

Figur 7.15 Brenning mot en langgrunn kyst

Når bølger møter landformer i skrå vinkel, blir de avbøyd. Selv om bølger møter en rett strandlinje på skrå, blir bølgemønsteret avbøyd slik at den som står på land opplever at bølgene kommer inn med bølgeryggene omtrent parallelt med strandlinjen.

Figur 7.16 Avbøyning av bølger som kommer på skrå mot en langgrunn kyst

Bølger blir også avbøyd omkring nes, odder eller større forland.

Figur 7.17 Avbøyning av bølger omkring forland

Landets avbøyningseffekt fører til at bølgeenergien blir sterkt redusert innerst i bukter eller viker, selv om disse ligger utsatt til i forhold til åpent hav eller større sjøområder. Grunnen er at bølgene som kommer inn mot buktens munning blir avbøyd mot buktens sider, slik at en større del av energien blir rettet mot framstikkende forland og det indre av bukten skånes tilsvarende.

Figur 7.18 Fordeling av bølgeenergi i en bukt

7.3 Det blir dårlig sikt

Tåkesignal

Nedsatt sikt oppstår i forbindelse med tåke eller nedbør, særlig snøvær. Sjøveisregel 35, Lydsignaler under nedsatt sikt, har bestemmelser om signaler som skal gis av fartøy som seiler under slike forhold. Signalene skal gis enten det er natt eller dag. Ankerliggere skal hvert minutt gi signal med klokke, eller klokke og gongong. Andre skal minst annet hvert minutt gi signal med fløyte.

Figur 7.19 Tåkesignaler med fløyte og gongong

Alle fartøy over 12 meters lengde er pliktig til å ha foreskrevet utstyr for lydsignalisering ombord (regel 33, Utstyr for lydsignaler).

Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi signaler med foreskrevet utstyr, men skal i stedet, minst annet hvert minutt, gi et annet sterkt lydsignal.

Navigasjon i dårlig sikt

Dersom sikten blir dårlig, enten det skyldes tåke eller nedbør, skal vi

Å holde utkikk betyr ikke bare å holde øynene åpne, men også ørene. Vi må lytte etter tåkesignaler fra andre fartøy. Dersom vi selv har en støyende motor, bør vi fra tid til annen slå den av, eventuelt sette ned turtallet, slik at vi får bedre forhold for å lytte.

Selv må vi passe på å gi signal etter bestemmelsene i sjøveisregel 35. En radarreflektor i mastetoppen vil være en god forsikring mot å bli påseilt av et større fartøy, som jo alltid har radar. Radarens stråler svekkes ikke av tåke eller nedbør.

Den største faren i usiktbart, stille vær, er kollisjon med andre fartøy. Av den grunn bør vi komme oss nær land, unna nyttetrafikken. Dersom vi ikke har utstyr til å navigere blindt, kan vi legge oss i ro inntil tåken eller nedbøren letter. Dersom vi har kompass ombord vil mye være vunnet om vi har kunnet sette en kurs mot et skjermet sted før sikten ble nedsatt.