8 Vi får problemer

Det er ikke til å komme forbi at båtlivet kan medføre faremomenter. I dette kapittelet skal vi se hva vi kan gjøre for å forhindre at slike farer bringer oss inn i nødsituasjoner og hvordan vi kan takle vanskelige situasjoner om de likevel skulle oppstå.

Et godt utgangspunkt er Sjøvettreglene, gjengitt i tabell 8.1 nedenfor.

Tabell 8.1 Sjøvettreglene

8.1 Motorstopp

Vanlige årsaker til motorstopp

Det beste er naturligvis å unngå motorstopp. Dette kan vi oppnå ved samvittighetsfullt stell og vedlikehold av motor og kraftoverføringer. Vi bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot endel vanlige årsaker til motorstopp:

Problemer ved motorstopp

De problemer vi får ved motorstopp, avhenger av om vi har reserve framdriftsmidler, hvor vi er og hvilket vær det er, og hvilke muligheter vi har for å få hjelp. Tilkalling av hjelp ser vi på i kapittel 9. Her i kapittel 8 vil vi konsentrere oss om hvordan vi kan forberede oss på eller avhjelpe en nødssituasjon slik at vi kan klare oss på egen hånd lengst mulig.

Den farligste situasjonen vi kan havne i som følge av motorstopp i kystfarvann er at vi driver inn mot land med farlig brenning eller inn over farlige grunner.

Andre ganger kan situasjonen være slik at vi driver mot åpent hav. Det vil ikke være så kritisk på kort sikt, men kan selvsagt også være farlig i en liten, åpen båt.

Hardt vær vil uansett gjøre enhver situasjon vanskeligere.

Dersom vi har noe annet å ty til som erstatning for motoren, vil mye være vunnet. Kanskje skal det ikke mer enn en liten avdriftsendring til for å avverge en livstruende situasjon.

Årer

Båter opp til minst 20 fot (vel 6 meter) kan ros med årer. Riktignok er ikke alle slike båter innrettet for det, men som oftest vil det være mulig å tilrettelegge for roing med tanke på en nødssituasjon. For åpne båter med påhengsmotor er det greitt. Her må det være obligatorisk med åregafler, keiper eller tollegang og minst ett sett med årer.

Figur 8.1 Eksempel på tilrettelegging for bruk av årer i båt med ordinær motorframdrift

Nødseil

Det krever en del omtanke, kunnskap og forberedelse for å få laget et nødseil som raskt kan rigges til i en nødssituasjon. For båter uten fast mast, må "nødseilpakken" også inneholde en form for mast. Utstyret må kunne stues vekk i båten slik at det blir en del av det faste utstyret ombord.

Råseglet har en kort mast og en nesten like lang rå. Råen er stangen som overkanten av det firkantede seglet er festet til. Dette gir stort seilareal i forhold til mastens lengde og en konstruksjon som i mange tilfeller kan egne seg som nødsegl.

Figur 8.2 Råseil som nødseil på motorbåt

Drivanker

Drivankre lages av sterkt tekstilstoff. Hensikten er et det skal virke som en "vannfallskjerm".

Figur 8.3 Konstruksjon og bruk av drivanker

I mangel av et skikkelig drivanker kan det hjelpe å kaste ut en bøtte i en lang line. Linen festes midt på bøttehanken. Det må festes noe tungt på linen noen meter foran bøtten for å sørge for at den ikke trekkes opp mot overflaten på grunn av draget fra den drivende båten.

8.2 Uvær

Været kan bli så hardt at vi ikke greier å holde kontroll med den båten og det utstyret vi har. Hva gjør vi da? Her er en del generelle råd.

Unngå å komme i sjøen

Uansett hvor håpløs eller stressende situasjonen virker ombord - unngå å komme i sjøen hvis du kan. Et båtskrog er sterkt. Forlat ikke båten til fordel for sjøen så lenge det er noen båt å være ombord i. Selv om båten er skadd, mer eller mindre halvfylt av vann eller den er på vei mot brenningen: Skroget beskytter deg og vil i de fleste tilfeller være et tryggere oppholdssted enn sjøen.

Kle deg med tanke på at du likevel vil måtte gå i sjøen

Ha på alt som finnes av varme klær. Ha tette klær ytterst, regnklær er best. Lukk best mulig alle åpninger i det ytre, tette laget med klær. Dette er ikke for å hindre vann i å komme inn hvis du havner i sjøen, men for å minske gjennomstrømningen av kaldt vann. Det gjelder å holde på varmen (se avsnitt 8.6).

Lavt tyngdepunkt

I en liten, åpen båt må du plassere last og passasjerer lavt i båten for å sikre lavt tyngdepunkt og god stabilitet.

Figur 8.4 Lavt tyngdepunkt i liten båt

Sett ned farten

Når sjøen er så grov at du får følelsen av at båten kan velte eller bli fylt av vann, skal du sette ned farten kraftig. Vær mindre opptatt av å komme fram til bestemmelsesstedet, og konsentrer deg om å styre båten slik at den tar sjøene best mulig. For nesten alle båter vil dette være rett forfra eller skrått forfra. Båten må ha nok fart til å kunne styres slik, men ikke så stor fart at den faller ned fra bølgetoppene. Lav eller ingen fart forover vil gjøre at båten møter bølgene mykt.

Dersom du er i farlig farvann med hensyn til grunner, grunnbrott, skjær og land og har mistet kontrollen med navigasjonen, skal du sette ned farten til et minimum. Av hensyn til sjøene er du kanskje nødt til å beholde styrefart og må med baugen mot bølgene, men gjør minst mulig fart. Dermed øker du tiden det tar før du når en fare dersom det skulle vise seg at du styrer mot en. Denne tiden skal du bruke til å forsøke å finne ut hvor du er og hvor du bør styre.

8.3 Grunnstøting

Det er stor forskjell på å grunnstøte der sjøen er flat, og der det er store bølger. Dersom du går på grunn et sted der det er sjøgang, vil båten bli løftet opp og dunke nedpå igjen om igjen og om igjen. Båten vil fort bli kraftig skadet dersom det ikke lykkes å komme seg klar. Ved grunnstøting der sjøen er flat, vil hovedproblemet oftest bli at båten står fast, men uten at det er noen umiddelbar fare, forutsatt at skroget ikke ble skadd i det båten grunnstøtte.

Det følgende er en del generelle råd for hva vi kan foreta oss dersom vi tross all forsiktighet skulle gå på grunn. Hvilke råd som er brukbare i en aktuell situasjon, er det opp til deg å avgjøre.

Heng ut dreggen

Dersom vi på grunn av motorstopp eller andre forhold skulle stå i fare for å drive inn mot land eller grunne, kan vi forsøke å unngå dette ved å henge ut dreggen i et så langt tau som mulig. Ettersom vi driver inn mot grunnere områder er håpet at dreggen skal hekte seg godt nok fast i bunnen til å stoppe oss i tide.

Figur 8.5 Dreggen kan hindre grunnstøting ved motorstopp

Bakk deg av grunnen

Sjekk først at propellen ikke kan ta i bunn og ødelegges. I så fall er du virkelig ille ute. Sett giret i revers og sett full motorkraft på idet båten løftes av en bølge. Båtshaker, årer eller andre stenger kan samtidig brukes av mannskapet som staker til å støte fra med. Dersom det er mulig for folk å stå på grunnen, kan en eller flere av mannskapet hoppe uti og forsøke å løfte båten av. Her må sikkerheten til mannskapet og muligheten til å få dem ombord igjen først vurderes nøye.

Trekk deg av grunnen ved hjelp av dreggen

Dreggen kan kastes ut, eller den kan settes ut med jolle. Dersom dreggen har godt feste kan en vurdere hvordan det kan oppnås størst mulig trekkraft. Dersom båten har spill eller vinsj kan denne brukes. Går det an å få til en talje? Rugg på båten idet dere trekker, prøv å få båten til å krenge, mange båter stikker mindre dypt da. Kanskje hjelper det å samle hele mannskapet forut eller akterut, avhengig av hvor båten står nedpå.

Få hjelp til å bli trukket av grunnen

Dersom du har mulighet til å få hjelp av et annet fartøy, må du vurdere nøye i hvilken retning det er best å bli trukket. Skaff deg best mulig oversikt over hvor det er dypt og grunt, og på hvilken måte du står nedpå. Ofte kan det være riktig å bli trukket på tvers av din egen lengderetning. Slepetrossen må da festes både forut og akterut på din egen båt. Når draget kommer, vil din egen båt krenge kraftig i dragets retning. Dette er bare bra ettersom den da sannsynligvis vil stikke mindre dypt.

Figur 8.6 Slep på tvers av båtens lengderetning

Sørg for at festepunktene i egen båt tåler påkjenningen fra slepetrossen. Dersom du er i tvil, fordel draget på flere punkter.

Figur 8.7 Prinsipp for fordeling av trekkraft på flere punkter

Få oversikt over skader i skroget

Det viktigste å undersøke, er om båten tar inn vann. Se i motorrom og under dørk og tiljer. Dersom det ikke er særlig mye vann, sjekk igjen etter en liten stund for å registrere eventuell endring i vannstand.

Dersom båten tar inn vann, gjelder det å

8.4 Brann

De aller fleste båter er laget av brennbart materiale, eller de har i det minste mye brennbart materiale innenbords, - i brennstofftanker eller inventar.

Bensin

Bensin er det mest brannfarlige stoffet vi kan ta med oss ombord. Bensin fordamper lett, og dampen er ekstremt brannfarlig. Sørg for renslige forhold uten spill ved fylling. Når vi fyller bensin på en tank vil den brennbare bensindampen som finnes over bensinen i tanken presses ut. Vi må alltid bruke godkjente kanner, tanker og trakter. Annet utstyr kan skape gnister som kan antenne bensindampen. Det må aldri være åpen flamme i nærheten når vi fyller tanken.

Innenbords bensinmotor

Ved innenbords bensinmotor må det utvises særlig aktsomhet. Sørg for tette brennstoffslanger, rør og koplinger i motoren. Bensin som lekker og legger seg i bunnen av motorrommet fordamper og kan eksplodere når motoren startes. Det er derfor påbudt med utsugingsvifte i motorrommet på alle båter med innenbords bensinmotor. Viften må alltid stå på en stund før motoren startes. Motorkassen må kles med brannhemmende materiale. Det er også påbudt med fastmontert brannslukkingsanlegg i motorkassen på slike båter.

Propan

Propan er et annet svært eksplosivt brennstoff som ofte brukes i båt. Tidligere var det forbudt å bruke propananlegg i båter. Årsaken er at propangassen er tyngre enn luft. Ved lekkasjer vil den synke ned og legge seg i bunnen av båten. Siden båtbunnen alltid vil være det laveste punktet der omkring, vil gassen ikke kunne slippe vekk, men ligge som en usynlig bombe.

Moderne utstyr er nå blitt så sikkert at sjøfartsmyndighetene har funnet å kunne godkjenne propan til bruk i båt. Men anlegget må monteres av fagkyndig person og det skal finnes et såkalt installasjonsbevis ombord. Dette må fornyes hvert fjerde år. Gassbeholderen må monteres slik at ved eventuell lekkasje vil gassen ikke samle seg inne i båten. Det vil si at den må monteres i holder på dekk eller i et eget rom med drenering over sjønivå.

Diesel

Dieselolje har den store fordelen at den ikke fordamper så lett ved vanlig temperatur. Dieselmotoren skaper derfor ikke brannfare på samme måte som bensinmotoren gjør. Dette er en av grunnene til at dieselmotoren er langt vanligere som innenbords båtmotor.

Dieselolje kan også brukes som drivstoff i varme- og kokeapparater og vil være sikrere enn alternativer med propan.

Figur 8.8 Dieselfyrt kokeapparat

Båtmaterialer og brennbarhet

Dersom ilden først får tak ombord i en båt som er bygget av brennbart materiale, vil den kunne brenne ned til vannlinjen.

Figur 8.9 Båtbrann

Trebåter brenner selvsagt, men båter bygget av plast brenner enda bedre. Vær oppmerksom på faren for at brennstofftanker kan eksplodere dersom brannen utvikler seg omkring dem.

Brannslokkere

Båter med innenbordsmotor, kokeapparat, varmeapparat, kjøleskap eller lignende, samt båter med utenbordsmotor med elektrisk start, eller med effekt over 35 HK, skal ha minst én brannslokker ombord. Dersom båten er over 33 fot (10 meter) skal det finnes to brannslokkere ombord. Brannslokkerne skal være av typen ABE og minst ha et innhold på 2 kg.

Figur 8.10 Brannslokker plassert innenfor styrhusdøren

Det er viktig å finne en god plassering av brannslokkerne, slik at det er mulig å få tak i dem ved et brannutbrudd. Brannslokkere inneholder et pulver som sprutes mot flammenes rot. Pulveret kveler flammen svært effektivt, men kjøler ikke ned. Det er derfor en viss fare for nyantenning. Derfor bør det etterslukkes med vann.

Manøvrering ved brann

Dersom det tross alle forsiktighetsregler skulle oppstå brann, må båten svinges slik at en eventuell vind får varmen og røyken fra flammene til å slå ut over sjøen og ikke inn over båten. Bruk brannslokker dersom det finnes. Dersom det lar seg gjøre, kan det som brenner kastes overbord. Flammer kan også kveles ved å legge et teppe eller en presenning over, tettest mulig slik at luft ikke kommer til.

Figur 8.11 Ved branntilløp må båten manøvreres slik at vinden får flammer og røyk til å slå ut over sjøen

Sjøvettkampanjen har laget et sett med brannregler. Disse er gjengitt i tabell 8.2 nedenfor.

Tabell 8.2 Brannreglene

8.5 Mann over bord

Dersom du er alene i båten, kan det å falle over bord være katastrofalt. Båten kan fortsette uten deg ombord og ingen til å stoppe og plukke deg opp igjen. Selv om båten ikke går fra deg, kan du få store problemer med å komme ombord igjen. På båter med høyt fribord er det helt umulig uten at det er tilrettelagt på forhånd med badestige, trinn eller lignende. Selv i åpne ro- og påhengsmotorbåter kan det være vanskelig å komme ombord. Du blir svært tung med våte klær. Dessuten kan selv et kort opphold i sjøen redusere deg kraftig dersom vannet er svært kaldt. Hvis du i tillegg har måttet svømme i urolig sjø for å holde deg oppe eller nå tak i båten, har du kanskje ikke så mange krefter igjen.

Også når det er flere ombord kan en "mann over bord"-situasjon være kritisk. Straks noen faller over bord, må det kastes ut en redningsbøye, eller noe annet som flyter, for å markere stedet. Dersom det er nok mannskap, må minst én person ha som eneste oppgave å ikke miste av syne den som ligger i sjøen. I urolig vær er det lett å miste retningen til den som skal plukkes opp. Det er viktig å manøvrere omsorgsfullt og nøyaktig når du går tilbake. Manøvrer båten slik at den nødstedte blir liggende i le av båten og la båten drive inn over vedkommende. Koble ut propellen.

Dersom båten har høyt fribord kan det være vanskelig å få en person ombord fra sjøen, selv om det er mannskap til hjelp. Slike båter skal derfor ha badestige eller lignende fast montert. Dersom slikt likevel mangler, kan det kanskje være mulig å bruke roret eller utenbordsmotorens nedre del til å stå på (stopp propellen). Tauløkker som senkes ned, eller bruk av vinsj eller andre hjelpemidler må vurderes. Dersom ingenting av dette lykkes, er siste mulighet å slepe den nødstedte til et egnet sted ved nærmeste land.

8.6 Opphold i vannet

Dersom du faller i vannet, er du utsatt for to farer: Du kan drukne eller du kan fryse i hjel.

Faren for å drukne

Med redningsvest, flytevest eller annet flytemiddel, vil du kunne få pusteluft nok, selv i opprørt sjø, uten å bruke mye krefter på å holde hodet over vannet. Redningsvesten vil være best fordi den gir riktig flytestilling uten at den forulykkede behøver å foreta seg noe. Det er stor forskjell å falle i vannet uten flytemiddel og med, uansett om en kan svømme eller ikke.

Faren for å fryse i hjel

Varmetapet blir stort ved opphold i vann, selv i vanlige sjøtemperaturer sommerstid i Norge. Normal kroppstemperatur er 37 ºC. Når temperaturen faller, setter kroppen i gang en omfattende skjelving, i et forsøk på å redusere temperaturfallet. Men alt ved 35 ºC sløves hjernen og en blir lett likegyldig. En slutter å kjempe og blir lett et offer for bølgene. Når temperaturen kommer ned mot 32 ºC vil vi miste bevisstheten. Døden inntrer når temperaturen har falt til området mellom 25-28 ºC. Se figur 2.2.

Det gjelder altså å holde på varmen

Å holde på varmen

Flytedrakt

En flytedrakt er en kjeledress som kan brukes til arbeid ombord. Den er av vanntett stoff kledd innvendig med et stoff som både isolerer og virker som flytemiddel. Drakten omslutter tett til ankler og håndledd og har hette som kan lukkes tett omkring ansiktet. I en slik drakt kan du holde ut lenge om du skulle falle i vannet, selv midtvinters.

Figur 8.12 Flytedrakt

Det gjelder å bli funnet

I de aller fleste tilfeller trenger vi hjelp for å komme opp av vannet. Vanligvis er det ikke til å tenke på å begynne å svømme til lands. Dette kan bare være aktuelt dersom vi er svært nær land, 30-40 meter eller så, betydelig lengre dersom vi er godt utstyrt med klær og flytemidler. Sjøtemperaturen er helt avgjørende for hvor langt vi kan svømme.

Ved båtvelt bør vi alltid vurdere muligheten for å få båten på rett kjøl igjen og tømme den for vann. Dersom det ikke lar seg gjøre, bør vi undersøke muligheten for å komme opp på hvelvet. Nytter ikke det heller, bør vi holde oss ved båten, rett og slett fordi det er større sjanse for å bli funnet der. Et båthvelv ses på lang avstand og vil alltid vekke oppsikt.

Oransje, gul eller rød farge på redningsvest/flyteplagg, ytterklær eller livbøye vil øke sjansen for å bli sett og hjulpet. Det er utrolig hvor stor betydning fargen har for synbarheten. Det gjelder enten den som ligger i sjøen skal ses fra stor avstand, eller synes på kort hold mellom bølgene i opprørt sjø.