9 Vi må tilkalle hjelp

9.1 Nød- og assistansesignaler

Sjøveisreglenes regel 37 Nødsignaler, lyder: "Når et fartøy er i nød og trenger hjelp, skal det bruke eller vise de signaler som er foreskrevet i vedlegg til disse reglene." Beskrivelsen av de ulike nødsignalene finnes altså i et vedlegg til Sjøveisreglene. I vedlegget er det beskrevet en hel rekke ulike signaler. Hensikten med å gi så mange alternativer er å gjøre det mulig å gi nødsignal med det utstyr som til enhver tid er for hånden og som passer til den situasjon vi befinner oss i. Alle sjøfarende må kjenne nødsignalene, både for å kunne forstå signaler fra andre mennesker i nød, og for å kunne vurdere hvilke nødsignaler vi selv kan gi dersom vi skulle komme i en slik situasjon.

Nødsignaler

Følgende nødsignaler er illustrert i Figur 9.1.

Figur 9.1 Nødsignaler

Et hvert fartøy som observerer et nødsignal er pliktig til å avbryte sin ferd eller virksomhet og komme til unnsetning. I etterkant kan fartøyet ha krav på bergingslønn. Nødsignal må derfor kun brukes i situasjoner som oppfattes som umiddelbart truende for liv eller fartøy. Dersom det blir krevd bergingslønn, kan kravet kun gjelde verdien av det bergede fartøy med last, aldri personer som er i livsfare.

Assistansesignaler

Dersom vi er i en situasjon som ikke innebærer noen øyeblikkelig nød, men likevel har behov for hjelp, for eksempel ved motorstopp i bra vær, sender vi assistansesignal. Den som observerer et assistansesignal kan selv avgjøre om hjelp skal gis. Slik hjelp berettiger heller ikke til bergingslønn, men eventuell godtgjørelse for assistansen kan avgjøres mellom båtførerne der og da.

Figur 9.2 Assistansesignaler

Hjelp først, spør etterpå

Normal oppførsel på sjøen er at den som ber om hjelp får den hjelp det er mulig å gi. Om det skal oppfattes som assistanse eller berging kan vurderes i etterkant.

9.2 Maritim VHF-radiotelefon

Maritim VHF-radiotelefon er en radiotelefon til bruk ombord i skip, nytte- og lystfartøyer. Radiosignalene har en rekkevidde på opptil 60 nautiske mil og er derfor svært velegnet til kommunikasjon mellom fartøy og landstasjoner langs kysten.

Figur 9.3 VHF-radiotelefon

VHF-radiotelefon er konsesjonspliktig og det kreves VHF-sertifikat. Mange organisasjoner tilbyr kurs og eksamen for VHF-sertifikatet. Aldersgrense er 15 år.

VHF-radiotelefon opererer på en rekke ulike kanaler, bare noen av dem behøver å være installert i det enkelte apparat. Men alle apparater har kanal 16 fordi denne kanalen er forbeholdt nødmeldinger og oppkalling. Samtaler av annen karakter skal foregå på andre kanaler.

Alle kystradiostasjoner har lyttevakt på kanal 16 døgnet rundt. Det samme gjelder redningsskøytene. I tillegg er det installert VHF-radiotelefon i ca. 25.000 fritidsfartøyer i Norge, og alle har lytteplikt på kanal 16 når de er underveis. Dette forenkles ved at de fleste VHF-telefoner har en knapp for "dobbelvakt". Denne gjør det mulig å lytte på kanal 16 samtidig med at man lytter på en kanal for allmenn kommunikasjon. Det maritime VHF-systemet blir dermed et ypperlig kommunikasjonssystem for tilkalling av hjelp, enten det gjelder nød eller assistanse.

9.3 Mobiltelefon

Mobiltelefon kan være svært praktisk til sjøs, men som system for tilkalling av hjelp i nødssituasjoner, har den betydelige svakheter.

Den beste måten å tilkalle nød- eller assistansehjelp med mobiltelefonen er å ringe kystradiostasjonene og la dem formidle meldingen via VHF-radiotelefon. Kystradiostasjonene har fellesnummer 120. Dette nummeret setter deg automatisk i kontakt med den kystradiostasjonen som er nærmest.